Surøls middag hos Emilies Eld

Tidlig høsten 2018 tok vi kontakt med Vidar som er daglig leder hos Emilies Eld Restaurant, med åpningsfrasen «Vidar du er jo ganske sur….?». Fra der gikk det ganske fort til å få i stand en smaking med det vi har av surøl i porteføljen.

Kveldens verter fra Emilies ELD Restaurant

Etter hvert som smakingen gikk sa vi oftere og oftere den må vi ha med, den skal med og den må vi ha med. Vi endte til slutt på 8 øl som vi bare MÅTTE ha med, underveis snakket vi også om hva som hadde vært godt til de forskjellige ølene. Noen uker sener var menyen klar og da var det 2 ting å gjøre; smøre seg med tålmodighet å vente på datoen og bestille biff hos Trondheim Slaktehus, nærmere bestemt en Entrecote som skulle tørrmodnes i over 100 dager.

Rammene var dermed satt og vi yret av spenning da klokken nærmet seg 18.30 og vi skulle begynne, da folk kom fikk de servert et glass Caractère Rouge fra Rodenbach, et surøl brygget med bringebær, kirsebær og dranebær.

  • Den drakk vi også til første rett som var en brioche med speket and, andelever og rødløkskompott som var både søt og syrlig. Og akkurat den løken traff og harmonerte så godt til det fruktige i ølen mens syren frisket opp for den fete leveren.
  • Neste øl ut var BFM`s La Saison V225, en saison som er blanding av fersk og fatlagret med innslag av brett. Grillet selleri, fritert torsketunge og en hollandaise som de byttet ut en del av smøret med smeltet oksefett fra en tidligere omtalte entrecoten. Vi ble raskt enig om at beefy hollandaise burde bli en greie, det var så godt og den lille funcken som er i V225 var nydelig til.
  • Så kom kveldens høydepunkt blant høydepunkt, taco av Iberico gris med ananassalsa vi serverte denne med Sour Delight fra EGO Brygghus, en nydelig kjelesyrnet dobbel IPA som er generøst tørrhumlet med mosaic humle. Mildt sagt var vi midt i en tropisk storm som ingen ville ut av.
  • Entrecoten kom på bordet, kraftig og rik med linser, konge østerssopp fra Verdal og rødvinsaus. Her tok vi like greit 2 øl begge fra Brasserie Omer Vander Ghinste, deres litt mide, søt syrlige Roodbruin og Cuvèe des Jacobins som er en fullblods Lambic med 18 mnd på fat. Her var Roodbruin den beste til kun kjøttet mens Cuvèe des Jacobins var best til helheten. Noe som viser at det å sette øl til mat ikke alltid er like lett og man må ta med alt tilbehør og saus når man velger.
  • Flere begynte å bli litt mett, men vi ga oss ikke der, et svinelår som hadde blitt stekt på lav varme i ca 18 timer ble plassert på bordet framfor oss, transjert og servert med svor, svart og grønnkål, saus laget på stekekraften og potetpurrè. Hva kan man si, saftig svin, svor og en nydelig salt saus med Rodenbach Vintage 2016 til! Magi.
  • Dessert ble den nest beste retten denne kvelden, kirsebær som var fermentert sammen med Rodenbach Alexander, disse kirsebærene ble brukt til å lage is og gele samt at hele bær ble plassert på tallerkenen, sammen med dette sjokolade mousse og sjokoladejord. Superb kombo, masse teksturer, smaker og små lommer med syrlig kirsebær. Alt dette funket så utrolig bra til Alexander som er en Kirsebær øl der man blander 2/3 fatlagret øl med 1/3 fersk øl tilsatt sure kirsebær. Perfekt balansert med syre, sødme og frukt.

Avslutningen ble grotte lagret Talegio, kjeks av malt, solbær granitè og solbær gele, dette servert med BFM`s Abbaye de Saint Bon-Chien, laget til ære for bryggerens avdøde katt, men for et øl, en Biere de Garde som fatlagres på vinfat i 12 mnd og spontangjæres.

Takk til Vidar og hele gjengen på Emilies Eld Restaurant for en magisk syrlig kveld, med fantastisk mange gode smaker. Følg dem Eller følg med på vår hjemmeside eller Facebook for å få med deg det som skjer i vår øl verden. Du kan følge deres kulinariske reise via deres Facebook sider her.